Musikk

Musikk I hælene på Bono

Vi har akkurat hyllet musikkåret 1991 på bloggen vår, og Sigmund har delt sine favoritter. Mange av dere har kommentert at U2s Achtung Baby burde være med på denne lista. Jeg kunne ikke vært mer enig.

For mange begynte forholdet til U2 en gang på åttitallet, den gang de fortsatt hadde et snev av punk og undergrunn hengende ved seg. Det var før de reiste til USA, spilte inn Rattle & Hum, plantet beina godt i mainstream-musikken og erklærte at de måtte trekke seg tilbake  og ”dream it all up again.” For meg var det med ”det nye” U2 at det begynte. November 1991. Låta One var den vakreste, såreste jeg hadde hørt i hele mitt liv. Jeg spilte den i hjel.

Noen år senere reiste jeg til Dublin for å tråkke i Bonos fotspor for Magasinet i Dagbladet, hvor jeg jobbet den gangen. Jeg besøkte arbeiderklassestrøket hvor Bono vokste opp, intervjuet sanglæreren til Bono og vandret rundt i skolegården hvor forløperen til U2, Feedback, holdt sin første konsert. Midt i alt dette tegnet det seg et bilde av en mann jeg bare måtte beundre. Og en by jeg aldri hadde lyst til å forlate.

Ett år etterpå flyttet jeg til Dublin sammen med en venninne som var enda mer hekta på U2 enn meg selv. Adressen var, selvfølgelig, Windmill Lane, hvor U2s studio lå. Bandets stampub, Dockers, ble vår stampub. Larry Mullens favorittrestaurant ble vår favorittrestaurant, Lobbyen på The Morrisson hotell, hvor Bono visstnok av og til tok en kaffe, ble hyppig frekventert. Vi kjente barkartet på Bonos eget hotell, The Clarence, bedre enn vår egen cv.

Ved en anledningen stod jeg utenfor porten til Bonos hus og tittet gjennom et veldig lite hull. Jeg tror sant og si ikke det var noen hjemme.

I de syv månedene vi bodde i Dublin, så vi ikke Bono en eneste gang. U2 turnerte typisk nok alle andre steder i verden. Først noen dager før vi skulle reise, kom de hjem. De skulle holde sin største konsert noensinne, ved Slane Castle et stykke utenfor byen omgitt av en svakt hellende gresslette med plass til 80 000 tilskuere. Da billettene ble lagt ut for salg, sov jeg i kø for første og eneste gang i mitt liv. Endelig skulle jeg få se Bono – selv om jeg måtte dele han med 80 000 andre.

Dette er, underlig nok, den mest intime konsertopplevelsen jeg har hatt. Det var en hel dag med musikk, hvor band som Red Hot Chilli Peppers og Coldplay varmet opp for byens store gutter. De kom på scenen til tonene fra Thin Lizzys The Boys are back in town, og et hav av armer løftet seg. Der ute på landet ble de kunstige stjernene på scenen omsluttet av en enorm, ekte stjernehimmelen. Det var kaldt, men vi var 80 000 mennesker som varmet hverandre. Ingen ble dyttet. Ingen fikk blåmerker. Ofte stod vi bare helt stille. Lyden var så klar at jeg tror de må ha hørt oss i England.

På tirsdag er det nøyaktig ti år siden Slane Castle. Mitt forhold til U2 endte i grunnen der. Det er sjelden jeg hører på dem nå, jeg synes, for å være ærlig, det er lenge siden de har ”drømt opp” noe nytt. Kanskje har jeg vokst fra dem. Kanskje visste jeg at ingenting ville kunne måle seg med denne dagen uansett.

Først i sommer, da det virket som om verden holdt på å gå av hengslene og jeg trengte noen lindrende ord, fant jeg den fram igjen, denne låta som fortsatt er den fineste jeg vet om. Et lite gitarriff som nesten ble forkastet en gang i Hansa studios i Berlin, men som Bono grep fatt i og forvandlet til en sang om samhold. Om ulikheter. Om toleranse. Med all respekt for Ole Paus og Bjørn Eidsvåg: det var denne sangen som trøstet meg.

We´re one, but we´re not the same. We get to carry each other.

Og jeg vet jo, at om jeg en gang hadde møtt Bono på gata, ville jeg løpt etter han så fort jeg bare kunne. Jeg ville snudd og gått i hælene på han en gang til.

 

';

Kommentarer

Bono er en flink musiker som har misbrukt sin musikalitet til å tro at han har en særegen rett eller kunnskap til å agere politiker. Med sin politifiserte adferd på sin musikalske scene har han bidratt til å sementerer mange viktige politiske debatter. Nå er ikke Bono den eneste som har gjort dette. Bla opp gjennom de siste femti åren er det mange artister som har forsøkt å bruke sin plass i rampelyset til å påvirke politikken, eller omgå demokratiet. Og mange av dem kommer fra venstresiden eller ytterste venstre. De har hyllet de utopiske samfunn som Sovjet, Albania, Kina, Cuba etc, samt de poltisk korrekte idèene. Og felles for dem er at de har tatt feil, hvis man tar utgangspunkt i det man nå vet om disse skrekkelige samfunnene og despotene der. Så da gjenstår det vel bare å vente på at de inrømmer at de tok feil. Men det sitter nok svært langt inne. Joan Baez fortalte faktisk om sin russiske venn som hadde sittet i en av straffeleirene Stalin hadde, på konserten hun hadde i Oslo i vår. Hun hadde sunget en sang til ham en gang, som hun hadde skrevet om en president (Bush?) i USA: Etter å ha hørt sangen, sa den russiske vennen: "It`s a great song, but it`s written about the wrong guy".

Men er det ikke nettopp sin demokratiske rett disse artistene har brukt? Du fremstiller det som om de ikke har noen rett til å ytre seg fordi de er artister, eller egentlig; fordi de befinner seg på venstresiden. Hadde det vært bedre om de var på høyresiden? For deg, altså. For dette dreier seg vel egentlig om at DU ikke er enig med dem? Så da er det kanskje du som bør ta en runde med din egen holdning til demokrati og ytringsfrihet. Artister må ha like stor rett til å ytre seg som bakere, skuespillere, elektrikere og mangemillionærer har, uansett om de er til høyre, venstre, midt i eller et helt annet sted...

NN framprovoserer intet annet enn middelmådig, populistisk retorikk med intet antet formål enn å provosere. Det du får med på kjøpet i et innlegg totalt blottet fra objektivitet er å vise hele verden at du mangler en fundamental forståelse for hvordan et samfunn fungerer. Det virker som om du har forstått det slik at personer som er blitt offentlig kjent gjennom sine handlinger har mistet retten til ytringsfrihet? Hva var definisjonen på demokrati igjen, eh? Tenkte meg det ja. At de bruker sitt forum til å ytre meninger er da intet annet enn fair. Skal vi i tillegg ta en litt nærmere titt i sømmene har det faktisk vært slik at det, generelt sett, har benyttet sin makt til å spre informasjon (og donasjoner!) rundt verdenskjente problemer som aids, hiv og kreft. Er dette også galt? For det var vel bare elektrikern og bakern som kunne snakke om slikt?

One gjengir Bono - ord for ord - slagord og fraser (ikke "hule" fraser) som er velkjent i forbindelse med den tyske gjenforeningen. Det er derfor det mest "tyske" teksten som U2 noen gang har skrevet.

November 1991. Låta One var den vakreste, såreste jeg hadde hørt i hele mitt liv. Jeg spilte den i hjel.

Veldig bra innlegg om U2 og "One" som er nr2 for meg etter "All I want is you" fra nettopp Rattle and Hum".

Hei - i teksten One gjengir Bono - ord for ord - slagord og fraser (ikke "hule" fraser) som er velkjent i forbindelse med den tyske gjenforeningen. Det er derfor det mest "tyske" teksten som U2 noen gang har skrevet. Men naturligvis kan alle og med all rett velge hvordan de tolker teksten, men tar man utgangspunkt i den historiske konteksten låta oppstod i kan det bli en verdifull nøkkel. Og ja, det handlet om gjensidig forståelse, toleranse og respekt på den tiden også. Takk for innlegget.

U2 - One, er desidert en av de beste låtene noensinne - uavhengig av sjanger og tiår. Du sier du spilte den ihjel. Det tror jeg ikke på. Man blir ikke lei av den.

Og jeg vet jo, at om jeg en gang hadde møtt Bono på gata, ville jeg løpt etter han så fort jeg bare kunne.

Så hyggelig å lese om din musikkopplevelse med U2! Også jeg har gode minner fra tiden med "Actung Baby." Og ikke å forglemme Bono's opptreden på Live Aid i 1985. Husker du det? Det var tiden med "The Joshua Tree." Bortsett fra disse to albumene har jeg ikke dvelet spesielt ved U2. Men for all del: U2 = vakker musikk!

Da billettene ble lagt ut for salg, sov jeg i kø for første og eneste gang i mitt liv. Endelig skulle jeg få se Bono – selv om jeg måtte dele han med 80 000 andre.

Det hadde vært like ille om de hadde stått på høyre-eller i sentrum. Òg joda-de har en demokratisk rett. Men er det smart og demokratifremmende da personer med særskilt maktbase som ikke er gitt dem i kraft av demokratiet selv, eller en selvstendighet i seg selv, å bruke denne maktbasen til å markedsføre personlige politiske standpunkt med en slik styrke og planmessighet? jeg synes ikke det. Jeg synes det er en uting da feks Bono proklamerer hva som den rette veien fremover mtp politiske valg. Nei, man behøver ikke å høre på ham, eller gå på konsertene. Men poenget er at mange vil høre han synge og han har en heltestatus pga dette. Den synes jeg han misbruker, i sin iver etter å tro at han sitter med sannheten-som ufattelig mange andre har trodd de har sittet med. Det ser ut som om han og hans like, tror at fordi de er gode musikere, så kan de det meste annet også. Det vitner iallefall ikke om stor selvinnsikt på det området. Og Geldof med sin sementering av Afrika som offer og kortsiktige løsninger. http://www.nme.com/news/bono/32704 De har tatt feil svært ofte. Synd men sant.

Skjønner ikke helt om det er artisters rett til å ytre seg, eller det faktum at du mener de tar feil som irriterer deg. Det er utrolig mange mennesker med ulike typer makt som bruker denne makten til å fremme sine politiske synspunkter. Millionærer som påvirker politikere, gir økonomisk støtte til politiske partier og politiske aviser o.l, offentlige personer som er flinke til å bruker mediene, filmskapere, musikere og kunstnere som fletter inn politiske budskap i arbeidene sine osv. osv. Og om dette er bra for demokratiet eller ikke er en interessant diskusjon, men okke som, de har rett til å gjøre det så lenge de bruker ærlige og lovlige metoder for å fremme sine interesser. Og ærlig talt, det er vel ganske naturlig at de fleste som brenner for noe og bruker ressurser på saker de tror på faktisk mener de har rett. Alle har vel lov til å mene de har rett, så lenge de respekterer at andre har ulike meninger? Takke meg til en artist som Bono, som faktisk mener noe og engasjerer seg, fremfor de hordene av selvopptatte styrtrike artister som er mer opptatt av å posere riktig på den røde løperen. Og om Bono har rett eller ikke? Tja, hvem sitter på den fasiten? Du?

Nei jeg sitter ikke på noen fasit. Og det er få mennesker som gjør det. Musikere like lite som andre. Mange musikere tror at deres politiske innsikt øker proposjonalt med deres musikalitet. De tar feil. Hvordan jeg kan si det? Fordi svært mange har støttet despoter og diktaturer spesilet på venstre side. Det er selvforklarende feil, untatt for de som fortsatt synes Mao, Lenin og totalitære ideologier er målet. Ja, alle har lov til å mene noe. Men det springende punktet er at de bruker andres menneskers interesse for hva de holder på med til å påvirke dem til å følge en viss poitisk sti-direkte fra scenen. Du kan være så uenig du vil. Jeg mener det er et missbruk som er egnet til å skape ubalanse. Og noe av det mest essensielle er at de ikke akkurat respekterer andres politiske meninger. Svært ofte er det kampen for "rettferdighet", "det gode" , "det sanne" etc som er argumentene de bruker. Ergo de som ikke tar slike valg er motsatt: "Urettferdige", "onde", "usanne". Så det er demokratisk uheldig og formen de bruker er dobbelt uheldig. Minner også om Elvis som ikke ytret ett eneste politisk standpunkt i løpet av sin karriere. Men bidraget hans til det enkelte individ mtp frihet, glede, ekthet og omsorg var formidabelt. Han innså at han ikke skulle være noen politiker.

Kommer ikke på EN artist som jeg forbinder med støtte til despoter og diktaturer, det er det stort sett gamle raddiser og forfattere som har gjort. Det Bono har engasjert seg i er fattigdom, terroren i Nord-Irland, AIDS-bekjempelse og gjeldssletting for land i den tredje verden. Når artister, kjendiser og musikere engasjerer seg er det stort sett innenfor denne tematikken. Jeg får en følelse av at du henger deg mer opp i disse artistenes (vet ikke helt hvem du sikter til) meninger, enn om de prinsipielt har rett til å uttale seg om politikk eller ikke. Hva er egentlig alternativet? Innføre en liste over hvilke yrkesgrupper som har rett til å engasjere seg, og hvilke som skal holde kjeft og heller bidra med "frihet, glede, ekthet og omsorg"?

P.S. Glemte å si at jeg setter Thin Lizzy over U2. Men bandets vokalist Phil Lynott bukket jo under pga. overdose ca. 1986. Likevel, det er hjertevarmende å høre at U2 brukte Thin Lizzy som intro.

Hei Inge, hvis jeg ikke husker feil, så markerte konserten på Slane i 2001 tjueårsjubileet for U2s første opptreden på samme scene. I 1981 varmet de opp for nettopp Thin Lizzy, og det var nok ikke minst derfor at de fikk på scenen til akkurat denne låta. Kristin.

Hei Kristin!
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om U2. Jeg har vel vært der på besøk 8 ganger som turist (den første gangen møtte jeg Bono og The Edge på The Kitchen) og for elleve år siden studerte jeg et år på Trinity College, "kun" pga U2. Og maste meg til jobb i baren på The Clarence.... I september i fjor var jeg på en U2 konsert i Brussel og da merket jeg at noe av den gode gamle "gløden" kom tilbake! Heldigvis. Håper du også får samme opplevelse på neste konsert:)

Det som reddet meg var "bønna i fra nord"

http://www.youtube.com/watch?v=rgqcmG5qIBw

Jeg synes det er bedre med artister som mener noe enn artister som synger "My boobs are ok" eller går med kjøttkjole. Å hevde at artister som mener noe er skadelig, er å degradere publikum til tanketomme individer. Jeg tror at de som f.eks. liker U2 ikke nødvendigvis har noe annet til felles enn nettopp det, og neppe lar seg påvirke i den ene eller annen retning av det. For å si det sånn: Mange liker Murakamis forfatterskap, men jeg tviler på at man begynner å løpe maraton for det.

Jeg degraderer ingen jeg. Men det er jo det Bono gjør da han tydeligvis ikke har tro på at mennesker greier å ta riktige valg uten at han skal fortelle dem hva de skal stemme feks. Ja det er greit å mene noe, eller skrive sanger som har innhold. Og å skrive poetiske protestsanger kan jo være greit det også. Men det er da artister tar steget over og opptrer som rene politikere, med en stempling av de som mener noe annet at det skurrer -iallefall i mine musikalske , men likevel demokratiske ører.

Flott artikkel, og "one" er en fantastisk låt som har gitt trøst mange ganger.
Jeg "oppdaget" U2 på tidlig 80 tallet hvor jeg ung og rastløs bodde i London.
De var ennå ikke kommersielle og hadde sårheten og råheten, som nok mangler litt i dag.
U2 er et fantastisk band. Jeg tror jeg aldri vokser fra dem.

One er bra til å være U2. Men når ikke opp i konkurransen med de stærkeste låtene til Rick Astley.

Larry Mullens favorittrestaurant ble vår favorittrestaurant, Lobbyen på The Morrisson hotell, hvor Bono visstnok av og til tok en kaffe, Online Pharmacy ble hyppig frekventert.

Men naturligvis kan alle og med all rett velge hvordan de tolker teksten, men tar man utgangspunkt i den historiske konteksten Website Google Optimierung låta oppstod i kan det bli en verdifull nøkkel. Og ja, det handlet om gjensidig forståelse, toleranse og respekt på den tiden også.

xbawxizw http://paydayloanstm.ca/ cash advances :-O http://paydayloanstm.com/ quick payday loans :-O http://paydayloansplp.co.uk/ payday loans UK %-[[[

Greetings! Really valuable guidance on this informative article! It really is the minor alterations that make the largest adjustments. Many thanks a good deal for sharing!

delivered within 5-15 mins http://www.tera999.com/gold.html cheap tera gold Safe,Faste,Cheap Tera Gold! http://www.tera999.com/gold.html tera gold|774000 customer3 Buy Tera Gold in Cheapest Price http://www.tera999.com/gold.html buy tera gold|

xarvccnx http://paydayloansltg.co.uk/ payday loans UK >:]] http://paydayloansltg.com / no fax payday loans >:-[ http://paydayloansplp.ca/ payday loans Canada >:]]

I think I am quite anxious about this technical meeting and I want to know the feedback of this meeting.I am sure it will be an extremely informative one and all those will attend it will be quite beneficial.
bankruptcy attorney in san diego

jbzqszu http://paydayloanslkm.com/ payday loans :-O http://paydayloanslkm.co.uk/ payday loans 9124 http://autoinsuranceqx.com/ auto insurance quote 6276 http://paydayloanslkm.ca/ payday loans >:-[

vmbtbbuq http://paydayloanslkm.ca/ payday loans 8]]] http://paydayloanslkm.com/ payday loans 3728 http://autoinsuranceqx.com/ auto car insurance 1480 http://paydayloanslkm.co.uk/ pay day loans heYZJ

A Popular BrandMonster Beats herve leger dresses Fight the world, you can not take things for granted music is important, life is more important.The earphones are as cool as Nike.When you are burberry outlet taking exercising, listening to music and fighting, whether you know what the earphones brand it is"The NBA superstar Kobe is the advertising spokesperson beats by dr dre of the brand, and there are so many famous people who use the earphones, such as Michael Phelps, Will Smith and so on.This is the first popular sports brandMonster nike air max shoes Beats.In fact, Monster produced audio and video transmission line in its initial stage. And Monster is always an excellent brand in the industry. Now, Monster has launched its earphones, Monster Beats. What's more, as short as one year, Monster Beats has won good reputation and market, due to its stylish nike air max appearance and good sound quality. So far, more and more youths want to possess such earphones nike air max 2012 or headphones made by Monster Beats.
 

Only in summer, when it seemed as if the world was about to get off the hinges and I needed some soothing words, I found it out again, this song still is the finest I know of. A little guitar riff that almost was rejected once in Hansa Studios in Berlin, but Bono grabbed and turned into a song about unity handling anxiety

Skriv ny kommentar