Film & tv

Tenk deg at du etter hvert eneste kapittel i en roman kunne lese en analyse og delta i diskusjoner av kapittelet, før du leste videre. Dette er realiteten for amerikanske serialiserte tv-serier. Bare minutter etter at rulletekstene til den siste episoden av serier som Mad Men, Breaking Bad eller Boardwalk Empire (bildet) er ferdig, kan seeren klikke seg inn på nett og lese lange analyser av det de har sett, samt delta i diskusjoner. Tv-kritikere har da dykket ned i episodens viktigste plotlinjer og karakterutvikling. De har analysert og brutt ned episodens temaer og motiv.

Den bloggbaserte amerikanske tv-kritikken er et relativt nytt fenomen, og kan i sin nåværende form bli sporet tilbake til Alan Sepinwall, gudfaren til den episodebaserte og analytiske formen for tv-kritikk. Bloggen What’s Alan Watching satte standarden med detaljerte og reflekterte postanalyser av The Sopranos’ siste transgresjoner. Den nye tv-kritikken sammenfaller dermed med det endelige gjennombruddet for såkalt kvalitetsfjernsyn. Sammen med tidligere Chicago Tribunes Mo Ryan og Times James Poniewozik, skapte Sepinwall malen for en ny type tv-kritikk.

Digital kultur. Jeg kaller det altså kritikk – på engelsk kalles det reviews eller recaps –, men tekstene er hverken kritikk, anmeldelser eller handlingsreferater i tradisjonell forstand. Aller mest minner denne bastardformen om en blanding av grundige tekstanalyser, handlingsreferat og den subjektive og diskusjonsgenererende kommentaren. Tekstene, i likhet med kritikken, er skapt for å leses etter man har sett episoden, og ikke som en forbrukerveiledende anmeldelse, skapt for å leses i forkant. Den økende populariteten og innflytelsen til tv-kritikken på nett må dermed ses i lys av både kvalitetshevingen av tv-serien – det er mer i tv-teksten å analysere, kontemplere og diskutere – og fremveksten av den digitale kulturen – kritikken er mer tilgjengelig, umiddelbar og diskusjonen kan utvikle seg utover kantinepraten. 

Så hva betyr denne formen for tv-kritikk for seeropplevelsen? Først og fremst forlenger den opplevelsen av episoden og forsterker opplevelsen av serien. Postanalysen og den påfølgende diskusjonen fører til at seeren kan gå i dybden, og inngå i et mer aktivt forhold til favorittserien, hvor forståelsen og fortolkningen blir utbrodert i dialog med andre seere. Tv-kritikkens viktigste funksjon er dermed å fremheve perspektiver som gir grobunn for diskusjon. Fortløpende analyser av hver enkelt episode fanger det faktum at den serialiserte tv-serien er et verk i stadig utvikling, og sier derfor noe om tv-seriens helt spesielle egenskaper. Den serialiserte tv-seriens uavsluttede og på sitt beste åpne fortelling, skiller den fra annen fiksjon, og tv-kritikken og nettdiskusjonene lar seeren ta (inter)aktivt del i den åpne tolknings- og meningsdannelsesprosessen, mens den pågår. Den umiddelbare dialogen mellom kritiker og seer fører således til at tv-mediets kollektive og samlende egenskaper får relevans igjen i en tid hvor mange har spådd tv-mediets død.