Vi vokste opp med MTV, og vi vokste fra MTV. Slik kan mitt og min generasjons forhold til Music Television enkelt oppsummeres. Eventyret startet i august 1981, og var med på å revolusjonere vår måte å konsumere musikk på. Kanalens intensjon var å vise musikk og musikkvideoer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Dette ga selvsagt plateselskapene en unik arena for å vise frem sine artister, noe som igjen ga MTV stor betydning og en solid maktposisjon utover på 80-tallet. I min ungdomstid på 90-tallet var MTV et stadig tilbakevendende diskusjonstema i venneflokken, og ikke minst en viktig kanal for å oppdage ny musikk. Her må det riktignok skytes inn at kanalen dessverre raskt ble en arena for de rikeste og mektigste aktørene, med det resultat at mindre hotte, men mer spennende, artister ble skjøvet ut i kulden.
I dag er MTV noe som ligner et synkende skip, en helt annen kanal er den var på 80- og 90-tallet. Det skulle da også bare mangle! Jeg ser ikke lenger på MTV. Det er mange grunner til det. En grunn er at internett har overtatt mye av funksjonen som MTV hadde tidligere, nemlig å vise musikkvideoer. En annen grunn er at musikkanalen de siste årene har viet – ja, nettopp, musikken - mindre og mindre plass, og samtidig gitt mer og mer sendetid til fjollete realityshows og program som ikke har noe med musikk å gjøre. MTV er ikke lenger en musikkanal.
Men la oss ikke dvele mer ved det. La oss heller trekke frem noen gode minner fra kanalens likevel rikholdige historie. Det som umiddelbart slår meg som høydepunktene i MTVs historie er Unplugged-konseptet, hvor utvalgte artister ble invitert til å spille akustiske versjoner av sine låter live.
Konsertene startet opp i 1989, og er faktisk en av de få tingene som fortsatt eksisterer hos 30-årsjubilanten. Mange av disse konsertene ble også utgitt som album. Svenske Lykke Li gjorde tidligere i år sin Unplugged-konsert i New York, som ble sendt på MTV i april. Andre minneverdige øyeblikk fra Unplugged-historien er Paul McCartney i 1991, Eric Clapton i 1992, Neil Young i 1993 og Lauryn Hill i 2002, for å nevne noen.
Aller øverst troner likevel Nirvanas konsert, som ble sendt i desember 1993. Jeg glemmer aldri Kurt Cobains såre, men likevel mektige stemme som til tider kan minne om dødsralling fra en sliten og ulykkelig mann.
Vi visste selvsagt ikke at Kurt Cobain bare fem måneder etter denne innspillingen skulle ta sitt eget liv. Men i etterpåklokskapens lys er det dog mulig å spore lidelse og desperasjon i stemmen hans. At scenen var dekket med blomster og stearinlys, ga også et makabert inntrykk, og kunne tolkes som om Cobain hadde iscenesatt sin egen begravelse.
Den nå legendariske konserten er mitt største MTV-minne, og her kan du få gjenoppleve Kurt Cobain og Nirvana i sin aller siste sceneopptreden før han døde 5. april 1994.
